<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=847228605309050&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Få kontroll på hvitvaskingsloven – sikre gode rutiner

I oktober 2018 trådte den nye hvitvaskingsloven i kraft i Norge, og for virksomheter som ikke har rutinene på plass kan det bli en dyr affære. Hva betyr loven for din virksomhet?

De siste årene har hvitvasking og terrorfinansiering vokst frem som betydelige trusler mot både det finansielle samfunnet, det økonomiske samfunnet – og samfunnet som helhet.

Med digitale muligheter følger også trusler, som blant annet hacking og illegale transaksjoner. Det stiller krav til gode rutiner for å overvåke og rapportere, eller screene bedriftens egen portefølje. 

Som et resultat av dette, og at EU kom med en oppdatering av sitt hvitvaskingsdirektiv, fikk vi i 2018 en justering av Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, ofte bare kalt «hvitvaskingsloven» eller «AML» (anti money laundering). En lov som krever at alle bedrifter i bank-, finans-, og meglernæringen må følge et sett med rutiner.

Loven har som formål å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Samtidig skal den forhindre at rapporteringspliktige blir brukt, eller forsøkt brukt, som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering uten at de selv vet om det.

Hva er hvitvasking og terrorfinansiering?

– Kort fortalt er hvitvasking å gjøre utbytte fra kriminelle handlinger «lovlige». Terrorfinansiering forklares av navnet, og kan innebære at det brukes lovlige betalingskanaler til å støtte terrorfinansiering, forklarer Arnt Olav Aardal i Bisnode.

Ta kontakt med oss i Bisnode om hvitvaskingFor at utbyttet fra en kriminell handling skal kunne tas i bruk av gjerningspersonene må det integreres i den legale økonomien. Formålet med hvitvasking er derfor å få det til å se ut som om utbyttet er ervervet på lovlig måte, og skjule den illegale opprinnelsen. (Kilde: hvitvasking.no – et nettsted fra norske myndigheter)

hvitvasking hovedversjon

Viktig å ha rutinene på plass

Den nye justeringen av hvitvaskingsloven har en rekke nye krav, definisjoner og skjerpelser som virksomheter som er underlagt loven må følge.

– Siden 2008 har europeiske myndigheter globalt ilagt overtredelsesgebyr på til sammen 27 milliarder dollar, som følge av brudd på dette regelverket. Også i Norge er det nå ilagt gebyrer, sier Aardal. 

Som tidligere politiadvokat og advokat i BDO har Aardal lang erfaring med personvern, sikkerhet og regelverk som omhandler økonomisk kriminalitet. Nå er han ansatt som Head of Compliance i Bisnode Norge, og hjelper daglig bedrifter med problemstillinger som dette.

– Det som er interessant å merke seg er at i de tilfellene det er gitt gebyrer for brudd på hvitvaskingsloven, er det ikke konstatert at det har foregått hvitvasking eller terrorfinansiering. Gebyrene er ilagt fordi virksomheten ikke har hatt rutinene på plass, sier Aardal.

Fakta/Hvitvaskingsloven oppsummert

  • Lovens formål er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.
  • Loven gjelder for rapporteringspliktige som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak.
  • Hvitvaskingsloven krever at virksomheter innen blant annet bank, finans- og meglerbransjen har elektroniske overvåkningssystemer for å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.
  • Loven pålegger rapporteringspliktige en undersøkelses- og rapporteringsplikt dersom det avdekkes lugubre forhold. Les mer på lovdata.no

Bilde Arnt Olav AardalArnt Olav Ardal, Head of Compliance i Bisnode Norge

AML-løsning gir trygghet og automatiserer rutiner

Så hvordan skal rapporteringspliktige virksomheter forholde seg til hvitvaskingsloven?
– Det korte svaret er at virksomheten må ta inn over seg regelverket og få på plass rutinene som er påkrevd. Det er ekstremt viktig, sier Aardal.

For mange kan det være krevende å få oversikt over alle kravene og definisjonene i loven. Når man likevel vet at det kan koste bedriften dyrt å ikke ha dette på plass, og i verste fall at man i all uvitenhet kan være ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering, kan det være en idé å skaffe nødvendig bistand.

– Det første rapporteringspliktige må gjøre for å kunne oppfylle sin rapporteringsplikt, er å identifisere personene bak virksomhetene – de reelle rettighetshaverne - for å vite hvem de faktisk oppretter et kundeforhold til, sier Aardal.

På nyåret vil Bisnode rulle ut en ny og forbedret løsning, som mer effektivt henter ut informasjon om reelle rettighetshavere. Dette vil være en av flere løsninger Bisnode leverer som bidrar til å forenkle og effektivisere arbeidet med å holde seg på riktig side av hvitvaskingslovens regler og krav.

AML-løsningen gir trygghet og automatiserer rutiner

– Vi i Bisnode har lang erfaring i å hjelpe virksomheter med dette. Som et direkte resultat av at den nye hvitvaskingsloven ble innført har vi utviklet vår egen AML-løsning som automatiserer store deler av arbeidsflyten i compliance-arbeidet.

AML-løsningen gjør det, ved hjelp av sanntidsscreening, enklere å til enhver tid overvåke eksisterende portefølje mot PEP- (politisk eksponerte personer) og sanksjonslister. 

– Det er viktig å huske at screening ikke bare skal gjøres på den eksisterende porteføljen, men også når en ny relasjon innledes, før denne blir kunde. Vår screeningløsning tar selvsagt hensyn til dette og vil enkelt være en del av en større og mer omfattende risikovurdering, sier Aardal. 

Trenger du hjelp til å få gode rutiner på plass for etterlevelse av Hvitvaskingsloven? Kontakt Bisnode her.

New call-to-action

Motta våre nyeste blogginnlegg!