<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=847228605309050&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Hvordan ser egentlig eierskap ut i de ulike virksomhetene?

Det er et krav at bestemte selskaper og personer innen bank, finans og megling må identifisere reelle rettighetshavere. Hvem har det faktiske ansvaret? Få oversikt over kretsen av reelle rettighetshavere.

Alle bank-, finans -og kredittinstitusjoner, samt en rekke juridiske og fysiske personer innen næringer som revisjon, regnskap, eiendomsmegling og advokater, er underlagt rapporteringsplikt i henhold til Hvitvaskingsloven. Det betyr at de må vite hvem som egentlig bestemmer i selskaper som er deres kunder. Etter at loven ble innskjerpet i 2018 har Bisnode utviklet en detaljert og presis tjeneste for identifisering av hvem som er reelle rettighetshavere.

En reell rettighetshaver er ikke lenger bare å regne ut matematisk ut fra eierskap og stemmerettigheter, slik det var tidligere. Etter lovendringen må det vurderes hvem som faktisk har kontroll over minst 25 prosent av omspurt foretak. Det kompliserer rutinene som selskaper har for å finne de rette personene. I Bisnode hjelper vi til med å avklare ansvaret.

Hvem er reelle rettighetshavere?

Terskelverdien på 25 prosent er mer uklar nå – det er en tilstrekkelig indikasjon på reell rettighetshaver og ikke en endelig bekreftelse, som beskrives i forarbeidene til loven. Det vil si at hvis du eier mindre enn to prosent, kan du likevel være reell rettighetshaver.

Kretsen av mulige reelle rettighetshavere er utvidet. De viktigste endringene er:

  • “Nære familiemedlemmer” som til sammen eier eller kontrollerer minst 25 prosent er å anse som reelle rettighetshavere.
  • Personer som eier eller kontrollerer minst 25 prosent i alle ledd ved indirekte eierskap er å anse som reelle rettighetshavere også i siste ledd

I tillegg må det vurderes om avtaler, selskapsavtaler, vedtekter eller tilsvarende, gir et annet bilde av hvem som er reelle rettighetshavere enn det som går fram av offentlige kilder.

Kravet om å identifisere reelle rettighetshavere stilles for å forhindre hvitvasking av penger fra kriminell aktivitet, korrupsjon og terrorfinansiering.  

Komplekse strukturer

Som nevnt over førte innskjerpingen av Hvitvaskingsloven til en mye bredere fortolkning av hvem som kan være en reell rettighetshaver eller en mulig reell rettighetshaver enn det «den gamle» loven gjorde. 

– Derfor utviklet vi en tjeneste der du har mulighet til å dykke ned i komplekse strukturer av eierskap kombinert med verv, roller og familierelasjoner, for å få svar på hvem som egentlig bestemmer i selskapet, forteller Bisnodes Marita G. Andreassen.

Så komplett som mulig

Dette er en betydelig oppgradering av en tjeneste som Bisnode har levert over mange år. Målet er at de som benytter tjenesten «reelle rettighetshavere» får en så komplett og skreddersydd oversikt som mulig.

– Vi bruker avanserte algoritmer og lister opp alle reelle rettighetshavere som kan regnes ut matematisk. I tillegg sammenstiller vi informasjon om eierskap, stemmerettigheter, roller og familierelasjoner, og beregner sannsynligheten for forbindelser som vi mener kundene skal sjekke litt nærmere, slik at de kan utøve den gode kontrollen som Hvitvaskingsloven pålegger dem, sier Andreassen.

Kvalitetssikring med kunder

I utviklingen av den nye tjenesten har Bisnode trukket veksler på eksterne fagfolk på feltet, advokater og rådgivere, for å avstemme både utforming og hva kundebehovet er.

– Vi gjennomførte dessuten flere runder med brukertester med kunder som testere i forbindelse med utviklingen av den nye tjenesten. Kvalitetssikringen fra kundene lærte vi mye av, og selv nå som tjenesten er oppe og går, får vi gode innspill som gjør at den kontinuerlig forbedres og tilpasses kundenes ønsker og behov, sier Bisnodes Steinar Paulsen.  

Gode tilbakemeldinger 

Han forteller at de har fått gode tilbakemeldinger på at «reelle rettighetshavere» er lett å bruke med tydelige og oversiktlige rapporter.

– Dette er en moderne og tidsriktig tjeneste som tilbys både på API, for å kunne automatisere så mye av jobben som mulig, samt en god webapplikasjon med et godt visualiseringssnitt. Det gjør det enkelt å få kontroll på store strukturer. Webapplikasjonen er et brukervennlig og tidsbesparende ekspertverktøy, som gir gode svar på komplekse problemstillinger, og som gjør deg i stand til å følge loven, sier Paulsen. 

Fakta:

Slik er det i Norge

De fleste selskapene i Norge har enkle strukturer hvor det er raskt og enkelt å identifisere en reell rettighetshaver.

  • 80 prosent av alle reelle rettighetshavere er kun aksjonærer i selskapet
  • Det finnes over 300 000 AS-er og ASA-er, med tilsammen rundt 267 000 rettighetshavere
  • Rundt 60 000 AS-er eier mer enn 25 prosent i andre selskaper
  • 44 prosent av alle eiere er både daglig leder og styreleder i selskapet
  • 50 prosent av alle AS-er eies av én person
  • 47 prosent av styrelederne eier selskapet de styrer
  • 33 prosent av styrelederne har ingen eierinteresser i selskapet

Få Bisnode CreditPro gratis i 4 uker for å kredittsjekke B2B kunder. Registrer  deg her.

Motta våre nyeste blogginnlegg!