<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=847228605309050&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
bg_photo_blurry.jpg

Finanstilsynet og finansbransjen enige: Vi må jobbe sammen for å bekjempe hvitvasking i Norge

Av Bård Lerberg 14. mai 2018

AML-sem-2-hovedfoto

Torsdag 3. mai var 80 personer fra bank- og finansbransjen samlet på Bjørvika konferansesenter for å delta på Bisnodes seminar om den nye hvitvaskingsloven. Og budskapet fra både Finanstilsynets og finansbransjen var: Vi må samarbeide for å bekjempe hvitvasking i Norge.

steinar-paulsen-bisnodeStor interesse for ny lov

Det nye lovverket, som innføres i løpet av 2018, medfører strengere krav til identifisering av kunder, leverandører og partnere, samt skjerpede krav til kontinuerlig screening av alle nye kunder.

– Vi merker at det er en enorm interesse for, og et sterkt fokus på, dette temaet i forbindelse med innføringen av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, forteller Product Director Steinar Paulsen (bildet) i Bisnode, som ledet seminaret.

– Jeg er veldig fornøyd både med oppmøtet, og at vi fikk høre så mange gode og interessante foredrag, sa han etter at seminaret var gjennomført.

Lillian-Kvitberg-Angell-Eika

– Vi må samarbeide for å bli kvitt dette samfunnsproblemet

Først ut på scenen på seminaret var Lillian Kvitberg Angell (bildet), leder for antihvitvask-avdelingen i Eika-Gruppen. Hun tok for seg temaet «Hvordan lykkes med praktisk gjennomføring av hvitvaskingsloven?» og åpnet sitt foredrag med å rette fokus mot den omfattende kritikken Norge fikk i en rapport fra FATF i 2014.

– Dette er ikke et område vi konkurrerer på. Dette er område der vi må samarbeide for å bli kvitt dette samfunnsondet som er økonomisk kriminalitet, var Angells tydelige beskjed til sine kolleger.

Videre tok Angell for seg to av hovedkravene i den nye hvitvaskingsloven: Risikobasert kundekontroll og risikobasert, løpende oppfølging av kunder.

– Loven pålegger oss mange og omfattende krav, men risikovurdering må komme først. Det er der vi skal legge ned innsatsen, oppfordret hun.

Les også: Ny hvitvaskingslov i 2018 - har du nok informasjon for å møte de nye kravene?

Eika: Tre hovedpunkter for å lykkes

Basert på Eika-Gruppens erfaringer i arbeidet med å etterleve hvitvaskingsloven, trakk Angell frem tre hovedpunkter som vil være avgjørende for hvorvidt finansbransjen vil lykkes med å ivareta sitt samfunnsoppdrag:

  1. Det må utvikles et effektivt system som i større grad kan erstatte manuelle vurderinger – med forbedrede algoritmer og færre falske treff.
  2. Bransjen er avhengig av høy kompetanse i arbeidet mot hvitvasking, med tydelige roller og ansvar, en god opplæringsplan, en solid struktur for informasjonsdeling og praktisk rettede rutiner.
  3. Tonen må fastsettes av toppen. Styret, toppledere og mellomledere må ha den rette forståelsen for, og de rette holdningene til, den utfordringen selskapene står ovenfor, og må i tillegg dedikere ressurser til arbeidet mot hvitvasking.

– Jeg synes vi har kommet et godt stykke på vei, men vi har mye å gå på, og vi kan jobbe mer effektivt, konkluderte hun.

Linn-Kustås-og-Andreas-Vogt-EY

– Vi ønsker ikke at Norge skal fremstå som en frihavn

Angells foredrag ble fulgt opp av manager Linn Kustås og konsulent Andreas Vogt (bildet) i Ernst & Young – som tok for seg trusselbildet i henhold til hvitvasking.

– Hvitvasking er i aller høyeste grad også et problem i Norge.

– Nyhetsbildet gir en indikasjon på det økte fokuset vi har sett i forhold til hvitvasking de siste årene, understreket Kustås, mens hun viste en rekke eksempler på at hvitvasking i aller høyeste grad er et problem også her i Norge.

Hun var klar i sin tale om ansvaret som faller på den norske finansbransjen.

– Verdien på hvitvaskingen i verden ligger et sted mellom 800 og 2000 milliarder dollar, og vi ønsker selvsagt ikke at Norge skal fremstå som en frihavn.

Trender innen økonomisk kriminalitet kommer til Norge noe senere enn i resten av verden, noe som bør gi oss et fortrinn for å sette inn de nødvendige tiltakene, understreket hun.

Les også: Slik vil GDPR forandre din markedsføring. Last ned gratis sjekkliste

– Vi ser stor variasjon i risikovurdering og omfang

Etter en gjennomgang av det regulatoriske rammeverket i EU rettet Kustås og Vogt fokuset mot sine erfaringer med risikovurdering og kundetiltak.

– Når vi er ute hos kunder ser vi at det er stor variasjon i risikovurdering og omfang, hvis det i det hele tatt blir gjennomført, fortalte Kustås.

De to representantene fra Ernst & Young oppfordret publikum til å vurdere hvordan ressursene til hvitvasking ble prioritert i deres selskap, og å fokusere disse ressursene der risikoen er størst.

– Hvis du er slepphendt med risikovurderingen, risikerer du å bruke alt for mye ressurser der du ikke trenger det, og altfor lite der du faktisk trenger det, påpekte Kustås.

Kjersti-Vik-(profil)-dnb-org

– Hvis dere synes dette er lett så har dere misforstått

Formiddagens tredje foredragsholder, Head of Section Group Kjersti Vik i DNB Compliance, gikk nærmere inn på implementering av regelverket. Hun åpnet sitt foredrag med å innrømme at DNB har slitt på dette området, og påpekte viktigheten av å erkjenne problemene man har med å løse en vanskelig utfordring.

– Hvis dere synes dette er vanskelig er dere på sporet av noe, og hvis dere synes dette er lett har dere misforstått, konstaterte hun.

Vik mener skjerpede krav og eksterne forventninger legger et ekstra press på selskapene som forsøker å navigere i det nye lovverket, og oppfordret forsamlingen til å huske på hvorfor arbeidet med hvitvasking er så viktig.

– Vi gjør ikke dette for Finanstilsynets skyld. Vi gjør det for norsk økonomi, norsk samfunnsliv og for verdenssamfunnet.

Vi jobber for å få til en bedre verden, og det må man huske på når man driver med dette arbeidet, presiserte hun.

Les også: Er du klar over det store potensialet som ligger i dine Master Data?

– Vi må alle etablere et nytt nivå for etterlevelse

Videre understreket Vik viktigheten av å implementere en konkret og virksomhetstilpasset plan for etterlevelse av den nye hvitvaskingsloven. Hun poengterte også at alle ledd i organisasjonen må ta eierskap til jobben som gjøres.

– Vi må ha med oss styre og toppledelse for å få til dette her, og de må også gå inn og forstå dette faglig.

DNBs seksjonsleder for compliance trakk særlig frem tre sentrale elementer som må være på plass for å lykkes med AML:

  1. Ledelsesforankring og internkontroll:
    Tonen fra toppen er helt avgjørende. Førstelinja må ha og eie egen risiko, og forstå hva dette innebærer i praksis.
  2. Risikovurderingen er et grunnelement:
    Den kan ta tid å implementere, og er en kontinuerlig prosess.
  3. Viktigheten av god kundekontroll og kompetanseutvikling:
    Kundekontroll er en kritisk forretningsprosess, og krever god kvalitet til en enhver tid, og i alle faser.

Avslutningsvis oppfordret Vik bransjen til å samarbeide om å takle utfordringen med hvitvasking:

– Vi må alle etablere et nytt nivå for etterlevelse. Vi må heie på hverandre, og dele kompetanse. Husk at vi ikke er sterkere enn det svakeste leddet.

Irene-Støback-Johansen-og-Ole-Jørgen-Karlsen-(profil-til-blogg)

– Det som er et problem for Norge er også et problem for dere

Vik overlot stafettpinnen til tilsynsrådgiver Irene Støback Johansen og seksjonssjef Ole-Jørgen Karlsen i Finanstilsynet, som gikk nærmere inn på kravene til foretakenes bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering.

– Dette er et område der avstanden mellom markedsaktørene og myndighetene ikke trenger å være veldig stor, påpekte Karlsen, og la til:

– Det som er et problem for Norge er også et problem for dere som skal drive butikk, og det som er et problem for dere som skal drive butikk er et problem for Norge.

Dette budskapet ble forsterket av at Karlsens del av foredraget gjenspeilet flere av poengene Kjersti Vik hadde belyst før ham.

– Hvitvaskingsarbeidet må forankres på alle nivåer i organisasjonene.

Det må være drevet av risikoforhold, og det er en kontinuerlig prosess som må gjentas til stadighet, slo han fast.

Les også: GDPR – en unik mulighet til å rydde i boden

37 av 39 endelige rapporter hadde kommentarer

Mens Karlsen tok for seg temaet i generelle ordelag rettet Støback Johansen seg mer spesifikt mot inspeksjonsprosessen, og hva Finanstilsynet ser når de besøker bedriftene.

– Vi har hatt hvitvasking på agendaen i mange år, også før FATF kom på besøk. Vi har egne spesialtilsyn der vi går ned i «puddingen», og vurderer systemer, tar omfattende stikkprøver og har samtaler med aktørene, forsikret hun.

Støback Johansen meddelte også at av 39 endelige rapporter som ble skrevet av Finanstilsynet i 2017 hadde så mange som 37 av dem kommentarer – et sikkert tegn på at bransjen fremdeles har forbedringspotensial.

Ved brudd på den nye hvitvaskingsregelen risikerer foretakene:

  • Å bli misbrukt til hvitvasking eller terrorfinansiering
  • Å bli avstengt fra transaksjoner
  • Omdømmesvikt
  • Krevende tilsynsprosesser
  • Økt Pilar 2-kapitalkrav for operasjonell risiko
  • Strenge sanksjoner

– Mange tar seg så vidt bryet med å bruke korrekturlakk

En fellesnevner for flere av foretakene Finanstilsynet har besøkt er mangelfulle risikoanalyser, som ikke er tilpasset den spesifikke virksomheten.

– Jeg har sett altfor mange eksempler der selskapene så vidt har tatt seg bryet med å bruke korrekturlakk for å endre firmanavnet i analysen, fortalte Karlsen etter seminaret.

– Da er det veldig tydelig at de ansvarlige knapt har lest det de sender fra seg, noe som gjør meg litt engstelig med tanke på hvilket fokus de har internt i bedriften.

Og om det skulle være noen tvil om Finanstilsynets syn på arbeidet rundt den nye hvitvaskingsloven, var Støback Johansen klokkeklar i sin avslutning fra talerstolen:
– Dette er alvorlig. Dette ser vi i Finanstilsynet alvorlig på.

richard-atleen-bisnode-200

Richard Atleen, Bisnode

Richard Atleen (bildet), leder for spesialistavdelingen i Bisnode, hadde æren av å avslutte torsdagens seminar. Han tok for seg den praktiske tilnærmingen til lovens krav og databehandling.

Atleen forklarte blant annet utfordringene i å identifisere komplekse eierskapsstrukturer – relevant i henhold til skjerpede krav om identifisering av reelle rettighetshavere – utvidede krav til kontroll av PEPer og tilgjengeligheten av rett informasjon på de riktige stedene.

Han oppsummerte også den nye hvitvaskingsloven i fire enkle punkter:

  1. Alle selskaper innen finansieringsbransjen skal ha et oppdatert og nøyaktig system på plass, basert på risikovurdering.
  2. I dette systemet skal man kunne identifisere og autentisere sine kunder.
  3. Du må kunne lagre informasjon i systemet.
  4. Du må kunne skape en audit-trail som gjør det mulig å dokumentere oppslagene og søkene som er gjort.

– Enkelt forklart er du pålagt i henhold til loven å ha et system

I det systemet skal du kunne identifisere kunder, du skal kunne lagre data og du skal kunne skape en audit trail. Hva er blitt gjort, til hvilken tid, og hva er lagret?

Mer informasjon?

Vil vite mer om Bisnode sine AML-løsninger og hvordan ditt selskap kan bli compliant, vennligst kontakt Richard Atleen i Bisnode. E-post: richard.atleen@bisnode.com Mobil: 91 10 16 79.

Les også: Ny hvitvaskingslov i 2018 - har du nok informasjon for å møte de nye kravene?

 

Temaer: Rådgivning


Kommentarer

Kredittsjekk, analyse og kundeinnsikt med smarte data.

Bisnode er et data- og analyseselskap med 2.100 ansatte i 19 land. Vi hjelper deg med å redusere risiko, finne nye kunder og øke lønnsomheten i din bedrift.

Les mer om hva vi kan gjøre for deg

Motta våre nyeste blogginnlegg!

temp-cta

Siste innlegg